Kosterhavet - et helt landskap under havoverflaten

GROTTAN
17. juli
6 min lesing

Oppdatert: 14. aug.

Når vi ser utover Kosterhavet, kan overflaten se ganske ensartet ut, spesielt i stille vær. Under vann er landskapet derimot nesten like variert som på land. Her finnes lune viker, enger av ålegress, åpne sandflater, skoger av tare, dype

leirbunner, bratte fjellvegger og korallrev. Hver naturtype gir helt forskjellige vilkår for livet, og det er nettopp denne fantastiske variasjonen som gjør Kosterhavet så artsrikt og spesielt. Kosterhavet er ikke bare et vakkert havområde vi kan bade, padle og se utover. Det er et levende økologisk system!

Grunne viker – havets barnehager

De lune, grunne vikene er blant de viktigste og mest livlige områdene i hele havet. Her når sollyset helt ned til bunnen, vannet blir raskere varmt, og det finnes godt med næring. Muslinger, små krepsdyr, børstemark og andre små skapninger lever både oppå og nede i bunnen. Alt dette smålivet blir mat for fisk og sjøfugl. Mange fiskearter bruker derfor de grunne vikene som gyteplass, skjulested og oppvekstområde. Her kan småfisken vokse seg større før den våger seg ut i den store verdenen. Det er ikke uten grunn at slike områder gjerne omtales som havets barnehager.

Ålegressengene – grønne oaser under vann

Ålegress kan se ut som lange, smale alger, men er faktisk en blomstrende plante med røtter, blader og blomster. På grunne og beskyttede bløtbunner kan ålegresset danne store, grønne enger. Mellom de lange bladene finner småfisk, reker, krabber og andre dyr både mat og gode gjemmesteder. For en liten fisk er en ålegresseng langt tryggere enn en helt åpen sandbunn. Ålegresset gjør dessuten en viktig jobb som kanskje ikke er så lett å se; røttene holder bunnen på plass, mens bladene bremser bølger og strømmer. Det bidrar til mindre grumsete vann. Engene lagrer også karbon og næringsstoffer. Ålegressengene er med andre ord svært verdifulle, men dessverre også sårbare. Når en slik eng først blir skadet eller forsvinner, kan det være vanskelig å få den tilbake. Kosterhavets nasjonalpark arbeider derfor bl.a. med restaurering av ålegressengene rundt Kosterøyene.

Sand, grus og skjellsand – mer liv enn man skulle tro

En åpen sand- eller leirbunn kan ved første øyekast se ganske tom ut. Men her er det bare å se litt nærmere – for mye av livet befinner seg faktisk i selve bunnen. Muslinger, mark, krepsdyr og andre bunndyr graver ganger og små hulrom i sedimentene. Noen filtrerer næring fra vannet, mens andre spiser dødt organisk materiale som synker ned fra vannmassene over. Samtidig blander og lufter de bunnen, omtrent slik meitemarken gjør i jorden på land. Og som så ofte ellers i naturen blir de selv mat for noen andre – blant annet fisk som leter etter byttedyr i sanden og leiren. Det som ser ut som en tom bunn, kan altså være fullt av liv!

Klipper, stein og tareskog – undervannsskogene

På fjell, stein og andre harde flater kan tang, tare og dyr feste seg direkte til underlaget.

Hvor de forskjellige artene trives, avhenger blant annet av dybde, lys, bølger og hvor utsatt området er. I de ytre delene av skjærgården finnes noen av Sveriges best utviklede tareskoger. Og det er virkelig skoger! De store brunalgene danner et undersjøisk landskap med «stammer», blader, skyggefulle rom og små gjemmesteder. Mellom taren lever fisk, snegler, krepsdyr, sjøstjerner og en mengde andre små organismer. Kosterområdet har dessuten en spesielt rik flora av store marine alger, blant annet flere rødalger som finnes få andre steder i Sverige. Når sjøen beveger seg, svaier hele tareskogen frem og tilbake. Taren demper kreftene i vannet og skaper både mat, skjul og oppvekstområder.

Akkurat som i en skog på land er det altså ikke bare selve «trærne» som er viktige. Det er alt livet som oppstår mellom, under og rundt dem.

De dype bløtbunnene

Når vi kommer ned på rundt 30 meters dyp, overtar store områder med leire, silt, sand og grus. Dette er den bunntypen som dekker størst areal i Kosterhavets nasjonalpark.

På de dypeste stedene i Kosterrennen finnes kystnære bløtbunner på mer enn 240 meters dyp, noe som er ganske spesielt langs den svenske vestkysten. Her nede er det mørkt og kaldt, og ingen planter kan leve uten sollys. Næringen kommer i stedet blant annet i form av organisk materiale som synker ned fra vannet over. I bunnen graver ulike dyr ganger og huler, mens sjøfjær og andre fastsittende organismer kan stå opp fra sedimentene og fange små næringspartikler som føres forbi med strømmen. Det er på disse dype bløtbunnene man har registrert flest rødlistede marine arter i Kosterhavet. Områder som fremdeles er lite forstyrret, og der sjøfjær og store gravende dyr får leve i fred, er derfor spesielt verdifulle.

Bratte fjellvegger i dypet

Kosterrennen består ikke bare av myk bunn. Her finnes også bratte og enkelte steder nesten loddrette fjellvegger. På mer enn 100 meters dyp er vannet kaldt, salt og ganske stabilt gjennom hele året. Miljøet minner mer om forholdene langt ute på kontinentalsokkelen og i de dype vestnorske fjordene enn om det vi vanligvis forbinder med svensk skjærgård.

På fjellveggene kan det vokse tette samfunn av svamper, sjøpunger, kalkrørmark, muslinger, armfotinger og andre dyr som sitter fast og filtrerer maten sin fra vannet. Der strømmen er sterk nok til å bringe med seg mat, men ikke så kraftig at dyrene rives løs, kan veggene bli overraskende fargerike og fulle av liv. På grunt fjell er det gjerne algene som skaper det meste av livet. På de dype fjellveggene er det dyrene som overtar den rollen.

Korallrevene – levende nabolag

Koraller forbinder vi vanligvis med varmt, tropisk vann. Men det finnes levende korallrev her i Kosterhavet også. Øyekorallen er en kaldtvannskorall som lever dypt nede i mørkt og kaldt vann. Den bygger opp forgrenede kalkskjeletter som etter hvert danner sprekker, hulrom og gjemmesteder for hundrevis av andre arter. I området ved Säcken ligger et levende rev på rundt 85 meters dyp. Bare deler av revområdet består i dag av levende korall, men også de gamle, døde kalkskjelettene er verdifulle. Her kan svamper, muslinger, slangestjerner, krepsdyr og mange andre bunndyr finne et sted å leve. Et korallrev er derfor mye mer enn bare korallene. Det er nærmest et helt nabolag, bygget lag for lag gjennom svært lang tid. Kaldtvannskorallene er så artsrike at livet rundt dem absolutt kan måle seg med det man finner på tropiske korallrev.

Den frie vannmassen – forbindelsen mellom alt

Det er lett å fokusere på livet på bunnen, men selve vannet mellom overflaten og havbunnen er også et viktig leveområde. Denne delen av havet kalles gjerne den frie vannmassen eller pelagialen. Vannet i Kosterhavet ligger i forskjellige lag. Det lettere og mindre salte vannet befinner seg nærmere overflaten, mens det kaldere, saltere og tyngre vannet ligger dypere.

Strømmene transporterer oksygen, næringsstoffer, plankton, egg og larver mellom de ulike områdene. På den måten knyttes hele Kosterhavet sammen.

I vannmassene lever planteplankton og dyreplankton, som danner grunnlaget for store deler av næringsnettet. Her svømmer fisk, maneter og niser, mens sjøfuglene jakter ovenfra.

Selv dyr som tilbringer hele sitt voksne liv på bunnen, kan begynne livet som små egg eller larver som driver av gårde med strømmen før de finner et passende sted å slå seg ned.

Alt henger sammen

Ålegressengen, tareskogen, sandbunnen, den dype leiren, fjellveggen, korallrevet og vannmassene er ikke separate verdener. De er deler av ett stort og finstemt samspill.

En fisk kan vokse opp i en grunn vik, gjemme seg og finne mat i tareskogen og senere bevege seg ut på dypere vann. Egg og larver fraktes mellom områdene av strømmen, mens oksygen og næringsstoffer beveger seg gjennom hele systemet.

Skades én del, kan det derfor få følger mange andre steder. Forsvinner en ålegresseng, mister småfisken et viktig oppvekstområde. Blir en dyp bløtbunn eller et korallrev ødelagt, kan leveområder som har brukt svært lang tid på å utvikle seg, gå tapt. Det er nettopp derfor vern og regulering er så viktig.

Kosterhavets nasjonalpark gjør en fantastisk og nødvendig jobb med å kartlegge

naturen, følge utviklingen over tid, restaurere skadede områder og beskytte særlig følsomme naturtyper og arter. Vern betyr ikke at vi ikke skal få bruke eller oppleve naturen. Det handler om at vi må gjøre det på en måte som ikke bruker den opp. Like viktig er formidlingen. På Naturum Kosterhavet på Ekenäs, Sydkoster får vi hjelp til å forstå den verdenen som ellers er skjult for oss. Her finnes utstillinger, filmer, interaktive aktiviteter, guidninger og et klappeakvarium med noen av Kosterhavets innbyggere. Man kan også få kart, stille spørsmål og lære mer om hvordan livet over og under havoverflaten henger sammen. For det er jo gjerne slik; jo mer vi får vite om naturen, desto mer får vi lyst til å ta vare på den. Så et besøk hos Naturrum er absolutt å anbefale!